Død 1757 på Store Åmot.
Sønn av Christoffer Anderssøn (ca 1641 - 1721)
Barn:
- Lisbeth Halvorsdatter (ca 1708 - 1757)
- Maren Halvorsdatter (ca 1713 - 1715)
- Christoffer Halvorsøn (1715 - )
- Erik Halvorsøn (1718 - 1718)
Gift 1720 med Maren Jonsdatter ( - 1757)
Barn:
- Maren Halvorsdatter (1722 - 1725)
- Gerd Halvorsdatter (1725 - 1725)
- nn Halvorsnn (1726 - 1726)
- Maren Halvorsdatter (1727 - 1730)
- Jon Halvorsøn (1731 - )
Biografi
Halvor er nevnt som bruker av Store Åmot i Såner fra 1707 til 1755.
Se også Åmot.
Referanser
I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:
I 1707 er det arvingene etter Søren og Hans som er eiere av Åmot.
Samme år overtok ant Kristoffers sønn Halvor Kristoffersen Åmot – d. her 1757, gården og bruker den til 1755, i nesten 50 år.
Så når Kongeveien som Åmot lå, slapp den ikke krigsskade i Den store nordiske krig da svenskekongen Karl XII gjorde innfall her.
En del av hans arme sto en tid i Hølen.
Både i 1716 og -19 ble skaden satt til 27 rdl, «formedelst streng behandling av de durchmarsjerende er satt i stor fattigdom».
Fikk skattefrihet i ½ år – 4 rdl 5 ½ skilling.
Bruker og eiere var som før.
Ved skiftet omtrent ved denne tid etter enken Maren, Søren Larsen Solgaards hustru, ble de 11 lispd satt til en verdi av 100 rdl.
Ifølge matrikkel oppgaven 1723, der Åmot fikk nr 61, later det til at gården var noe redusert i forhold til tidligere.
Måtelig jord, skog til husreparasjon og gjerdefang.
Gammel leilendingsskyld 3 rdl 32 skilling.
Ny 3 rdl 48 skilling.
Enken Marens andel ble senere kjøpt av en av arvingene H. Larsen Randers, dvs 11 lispd med bygsel.
I slutten av 1720-åra kjøpte Arne Hansen Hobøl de resterende 9 lispd.
De to var eierne ved forstinnberetningen 1737/39.
I denne heter det om skogen at den grenser i øst til Oxa-elva, i vest til Grønlundbekken, i sør til dyrket mark og i nord til Garder i Garder anneks.
Skogen ligger øst for Kongeveien på en ås mellom de nevnte elver og bekker, vesentlig fjellgrunn, men har stedvis god og middels grunn, bevokst med gran, furu og bjørk av ulik alder og størrelse.
Kan avgi bygetømmer.
Fra øst til vest er skogen 1/8 mil og 170 roder bred.
I 1740 selger så H. L. Randers sin del med bygsel for 350 rdl til broren Jens Larsen Randers og hustru Marte Hansdatter Strømberg.
Kjøpet gjaldt «skog, mark, fosser, strømme, øde og bygde, til fjells og uti fjære», hele det gamle formular.
Jens L. Randers eide i sin tid atskillig jordegods i Vestby.
Da han i 1751 lånte 450 rdl av Christen Carlsen, stilte han bl.a. som pant de 11 lispd i Åmot, 5 lispd i Kjensli og «Prestengen» og «den derpå stående løe».
Inntil 1755 var altså Halvor Andersen bruker på Åmot.
Han var g. 2 ganger.
I 1. ekteskap kjenner en disse barn: 1) Lisbet, f. 1708 – d. her 1757, 2) Maren, f. 1713 – d. her 1715, 3) Kristoffer, f. 1715, 4) Erik, f. 1718 – d. samme år.
Halvor g.2.g. 1720 med Maren Jonsdatter, d. her 1757.
Barn: 1) Maren, f. 1722 – d. -25, 2) Gerd, f. 1725 – d. straks, 3) et barn, f. Og d. 1726, 4) Maren – 3. barn med det navnet – f. 1727 – d. 1730, 5) Jon, f. 1731.
Hendelser
| 1976 | Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Store Åmot | Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 365 |